[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Eg trives med folk som diskuterer på min måte. Det er ein selskapslek. Folk som ikkje diskuterer sånn blir irritert på måten leken foregår på, eller dei syns ikkje at det er ein hyggelig samværsmåte å diskutere saker og politikk. MEN der er unntak, for all del.

Eg har forøvrig møtt akademikarar som er ekstremt fordomsfulle ovanfor folk utan utdanning. Og når det er sagt; eg har møtt folk utan vidaregåande utdanning som har voldsomme fordommar mot folk med universitetsutdanning. Eg syns faktisk problemet går like mykje den vegen.

Signerer også Syrin.

Jeg kommer fra et sted der "ingen" tar høyere utdanning og de få som gjør det automatisk blir stemplet som at de tror de er noe. Både min bestevenninne hjemme og jeg har 6 års høyere utd, og det er aldri et positivt ord å høre om dette når vi er i hjembygda.

Mine venner har alle høy utdanning. Det er ikke derfor vi er venner, men vi er blitt kjent underveis i utdanningen gjerne og "like barn leker best". Det betyr ikke at jeg ikke hadde det gøy eller respekterte de jeg jobbet på hotell med eller møtte i andre sammenhenger. Men de ble ikke mine nærmeste venner heller. Man må kanskje dele litt syn på verden og måte å kommunisere på for å bli gode venner.

Det er alltid noen som skal klubbe det de har som gjør at de kjenner seg bedre enn andre i hodet på folk. Jeg har sjelden opplevd det fra folk med høyere utdanning. Men så får ikke jeg mindreverdighetskomplekser ved å treffe leger, forskere eller jurister. Jeg føler meg ikke DUM sammen med dem, for å si det sånn.

Jeg synes derimot mange uutdannede synes å mene at de kan tillate seg å gjøre narr av andres valg, de skryter uhemmet av hvor mye de tjener og ler av hvor lite akademikere tjener til tross for lang utdanning, osv.