[Gaia]

Jeg er helt enig i at det er superviktig å ha et bevisst og reflektert forhold til elektroniske sporingstjenester. Og at man må snakke mye med barna sine om at det er lov å skjule seg for andre, uten annen begrunnelse enn at man ønsker det.

Jeg har som sagt en som syns alt av sporing er greit, mens den andre ikke liker det. Jeg snakker mye mer med den som er "vid åpen" om det å sette egne grenser og tillate andre å ha grenser, enn jeg gjør med den som helt åpenbart har et ganske avklart forhold til hva hen syns er greit av kontroll og sporing (så lite som mulig, og fortrinnsvis etter avtale og samtykke).

Og ellers så tenker jeg at det å ikke lese andres e-post og meldinger vel så mye handler om respekt for den som er avsender av informasjonen, som har sendt noe til meg, ikke til mannen eller barna mine (og vise versa). Jeg leser ikke barnas en-til-en meldinger uten at jeg blir bedt om å ta en titt. Gruppechatter ser jeg jevnlig på (etter samtykke fra barna) for å kunne veilede, primært for yngste. Begge to har for øvrig en ganske god forståelse av hvordan man kommuniserer skriftlig med andre, men yngste trenger innimellom hjelp til å vite hvordan hun bør formulere seg for at mottaker skal forstå budskapet.