[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

En av de mest storslagne tingene Harry gjør i DH er å "avsløre" Dumbledore og gå fra sin egen barnslige heltedyrkelse av ham, via en periode der han føler seg veldig (mis-)brukt og bitter, og over til å innse hva Dumbledore forsøkte å gjøre, og til å velge bevisst å gjøre dette likevel. Til tross for at han selv ønsker å gjøre noe annet, og til tross for at Dumbledore har løyet for ham og manipulert ham, så velger han å gjøre det Dumbledore ville, han velger å være lojal (i motsetning til den lojaliteten han hadde tidligere, der han knapt hadde noe eget valg).

Ja, og det er nettopp noe av dette som gjør offerscenen til Harry så gysende flott, synes jeg. For det er jo riktig at han har blitt misbrukt. Når han klarer å overse det og likevel gjør det han vet han er blitt manipulert til å gjøre, uten den siste lille biten med informasjon som Dumbledore (sin vane tro) har spart, da blir han virkelig en helt.

En annen ting som gjør den scenen så flott, er at han får med seg de døde (hulk), det fikk i hvert fall meg til å føle at Harry hadde mistet mer enn han hadde igjen, og at det tross alt ble riktig på denne måten. (Selv om jeg jo så at det var altfor mange sider igjen til at det virkelig kunne stemme.) Og så snudde det helt ved King’s Cross. (Ren og folketom! )