[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Det er endel forhistorie her som gjør at vi kommer til å la det ligge og ikke gruffe noe over det, for å si det slik, spesielt siden det er greit for opprinnelig eier at banen blir solgt. Hadde han protestert, hadde jeg sagt ifra og bedt henne holde av tog med affeksjonsverdi.. Jeg trengte vel bare å få bekrefta at det ikke var sært av meg at jeg ble noe snurt over ikke i det minste ha blitt spurt. Jeg veit det ikke ligger vond vilje bak, og dama trenger pengene mer enn oss, så vi sier ikke noe om saken.

I min familie hadde en sånn sak mest sannsynlig berodd på en misforståelse og ikke noe å bli rasende over. Jeg hadde heller ikke klikket i vinkel, det er for lite overtråkk til det. Men det er jo ikke ok gjort.
Jeg er ikke konfliktsky så jeg hadde nok kommentert til henne at «det er greit å selge togsettet, men siden det ikke er ditt så spør neste gang, ok?»

Sånne ting har en tendens til å eskalere så det er alltid greit å rydde i det før det blir konflikt synes jeg.