Sv: Innspillet til hvordan jevne ut kjønnsforskjeller i skolen - hva syns dere?
Jeg sitter og leser NOUet litt nøyere nå, og det er mange gode refleksjoner i allefall. Noen av løsningene syns jeg er ganske ulne, og ganske "ønskebaserte", uten at jeg ser at det vil kunne gjennomføres uten at skolen får ENORMT mye mer midler enn de har i dag. Og det er vel derfor det er et såpass enormt fokus på denne karaktergraderingen. jeg jobber nemlig også med å skrive høringssvar til NOUer, og vet at valgene som til slutt blir tatt veldig ofte er som resultat av sterk lobbyvirksomhet og økonomi, og er dessverre ikke de løsningene som er anbefalt. Mange ganger får man delløsninger for å gjøre det billigere, uten å ta høyde for at B funker dårlig uten A. Og å gjøre om på karaktervektingen er billig.
Ang. fleksibel skolestart står dette som jeg syns er ekstra interessant:
Sitat:
Enkelte utvalgsmedlemmer vil likevel frem- heve at modeller for fleksibel skolestart der for- eldre og lærere sammen skal vurdere elevenes progresjon, kan føre til større sosiale forskjeller mellom elever. Et systematisk funn i mange stu- dier av økt fleksibilitet og valgfrihet (Bjordal, 2017; Jackson, 2013; Jackson, Jonsson og Rudol- phi, 2012; Haugen, 2012) er at det er en risiko for økte sosiale forskjeller knyttet til slike tiltak. Når det gjelder fleksibel skolestar t viste er faringene fra Danmark der foreldrene selv kunne beslutte at barna skulle begynne senere på skolen, at res- surssterke foreldre benyttet tilbudet om senere skolestar t oftere enn andre (Siever tsen 2015). Det er i Norge en risiko for at ressurssterke foreldre vil kunne vurdere det som fordelaktig at deres barn har en rask progresjon gjennom skoleløpet, for dermed å komme i posisjon til videre utdan- ning på et tidligere tidspunkt enn andre barn. Hele utvalget mener derfor at eventuelle utprøvin- ger av fleksibel skolestart må ta hensyn til slike mulige negative konsekvenser.
Det er jo utrolig interessant. At ressursterke foreldre i Danmark oftere utsetter skolestart enn andre foreldre, og at man i Norge er redd for en motsatt konsekvens; at ressursterke foreldre vil ha barna inn i skolen tidligere.
Skolepolitikk ER komplisert, og det er så utrolig viktig i hverdagen til veldig mange mennesker, og man kommer ikke unna de personlige historiene. Mitt syn er selvsagt farget av at jeg har en sønn som er helt motsatt av Tjorvens, som HATER norsk skole, til tross for at han er både smart, lærevillig og får gode karakterer ganske lett. For ham ville en sånn vekting som foreslås her være enda et bevis på at de tingene han liker og føler han er god i ikke betyr noe. For selv om engelsk og norsk i dag gir karakterfortrinn for dem som er gode i det (siden det er flere karakterer), så kommuniserer ikke skolen dette på noe som helst vis. Det er kun matte som blir løftet fram som viktig.
__________________
|