[Polyanna]

På Urix i helgen sa journalisten som hadde snakket med mange av disse kvinnene, at de ga uttrykk for at så lenge IS drev og vant, så hadde de hatt det helt TOPP. De levde tildekket og "beskyttet" av mennene sine, hadde det fint så lenge de "fulgte reglene", ble tatt vare på, levde tradisjonelt og i følge den islam de tror på, fikk masse barn, slapp å jobbe.

Livet ble først kjipt når IS tapte. Jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til å slippe folk med slike holdninger tilbake til Norge, selv om de er aldri så uskyldige i aktiv terrordeltagelse og "bare" har bidratt med barneproduksjon.

Og så kompliseres dette ytterligere ved at mange har barn med menn med flere nasjonaliteter, siden de giftet seg om igjen når krigere døde.

Er det ikke mange av disse barna som har besteforeldre her i Norge som kan ta seg av dem? Det virker som om mange av de som har reist ut er radikalisert på tross av, og ikke pga., familien sin.