[Teofelia]

Jeg er enig med Tinetoff her: Utdannelse betyr for mange mye mer enn bare akkurat det papiret som beviser at man har fullført.

Jeg for min del ble et annet menneske av å studere enn jeg ville blitt av å begynne å jobbe i stedet. Eller i alle fall fikk jeg utviklet en annen side ved meg selv.

Veldig mye av det jeg kan (som ikke er faglig) og som er en viktig del av meg, kom i løpet av studietiden. I tillegg til at jeg lærte mye faglig som student, lærte jeg også mye viktig om meg selv: For eksempel ble det meste av selvtillitten min og troen på mine egne evner fastspikret i løpet av studietiden. Jeg lærte å ta sjanser, utfordre meg selv, lytte til min indre stemme når den sa at "Dette klarer du!". Jeg lærte å jobbe hardt: Jeg presset meg selv mye hardere i studietiden enn jeg noen gang har gjort siden, og jeg lærte med det hvor stor kapasitet jeg faktisk har, både fysisk og psykisk. Jeg lærte at jeg kan hvis jeg vil, at det er lurt å ta sjanser for å oppnå det man vil og at det ikke nødvendigvis er en katastrofe om man driter på draget i forsøket. Alt sammen essensielt for det jeg har vært siden.

Ikke alt dette ble lært på lesesalen da. Mye av det fikk jeg fra aktiviteter utenfor studiet, men også disse er en viktig del av "utdannelsen" min.

I tillegg består sikkert 90 % av omgangskretsen min av folk som jeg ble kjent med (eller viderførte bekjentskapet med) i løpet av studietiden.

Utdannelsen min er derfor derfinitivt ikke bare noe jeg henger på meg som en medalje eller har til pynt som et diplom på veggen. Den er viktig del av meg og det jeg er. Jeg var under utdannelse langt over halvparten av 20-åra. Det skulle bare mangle om ikke disse årene hadde satt spor.