Re: Sv: Er idealismen borte og bare egoismen igjen?
Jeg jobber frivillig, i en organisasjon som driver med en av mine hjertesaker, noe jeg brenner for.
Det beste er at da kan jeg gjøre det akkurat når jeg har tid, for det er mitt problem. Alene med et barn med store spesielle behov som krever meg 24/7 i utgangspunktet. I veldig gode perioder, når hun kan være littegrann i bhg. så jobber jeg i den organisasjonen.
Jeg gikk natteravn før. Uten å ha tenåringsbarn.
Bare fordi jeg så behovet for det i min bydel.
Jeg har ikke sluttet heller, men har pause, av grunner nevnt over her, det sier seg selv at det ikke går (det er ikke akkurat i bhg. tiden de gangene snuppa kan være der).
Men jeg håper å begynne igjen senere, uansett alder på min snuppe.
Men må jeg velge, så velger jeg nok den organisasjonen nevnt over her ja, ikke natteravn, for den brenner jeg mer for, men jeg tror ikke de to kommer til å komme i veien for hverandre. Men, poenget var, alle velger vel sine hjertesaker kanskje, hvis de gjør noe frivillig på fritiden.
De fleste jeg kjenner har i hvertfall ikke for mye fritid, så da er den dyrebar. Og de fleste prioriterer familieliv i den tiden, og det skjønner jeg. Hadde jeg hatt full jobb og bare sett snuppa litt på morgenen, noen timer på ettermiddagen og i helgene, hadde jeg ikke gjort så mye annet de gangene vi faktisk kunne være sammen jeg heller.
Jeg merker dog tendensene til at det er vanskeligere å få folk til å være med på frivillig arbeid nå, enn det var før. Og det er jo synd.
Vi mangler ressurser i "min" organisasjon, for det er vanskelig å få med folk.
Jeg håper det endrer seg.
|