Sv: Øya-festivalen 2019
Det var stas å se Erykah Badu, virkelig. Men jeg syns ikke noe om å komme over en halv time for seint, og deretter bli snurt når de kutter lyden. Spesielt ikke etter at hun har fått bandet til å starte siste låte på nytt flere ganger fordi det ikke var bra nok. Jeg vet jo at hun er weird, men hun virker ikke spes sympatisk. Men herregud, hun er jo utenomjordisk. Stemmen hennes kan ingen måle seg med.
Og Ricochets var akkurat der de skulle være. Fytti, for et band. Jeg håper det funker for dem denne gangen.
Sigrid: for et fyrverkeri, for en stemme, for en integritet, for et forbilde. Rett og slett.
Sushi & Kobe: Jeg liker den rare, skrikete Bergensgreia.
Earl Sweatshirt. Puh-lease! Der trengs det full skjerpings. Sutrete, umotivert, kjedelig, unødvendig.
Protoje & the Indiggnation: SÅ digg etter Earl. Sympatiske, hyggelige, funky, PERFEKT i solen!
__________________
|