[Hyacinth]

Jeg synes ikke det er ubegripelig at andre mener noe annet enn meg, og jeg synes ikke det er ubegripelig at forskrifter skal følges. Jeg respekterer at andre kan bli støtt, og jeg synes ikke det er et problem å endre min atferd overhodet. Men inni meg, i mine egne følelser, synes jeg det er rart og kanskje ubegripelig at dette kan virke støtende. Men jeg aksepterer AT det er sånn.

Jeg prøver jo alltid, som alle nok prøver, å sette meg inn i andres sted så godt jeg kan. Det vil likevel være løgn å si at jeg alltid klarer det 100% i alle tilfeller. Forresten mener jeg at jeg gjør dette i dette tilfellet, all den tid jeg kan forstå at andre føler det støtende med jogging på gravlunden. Det jeg prøver å få fram, er at JEG ikke klarer å føle det samme. Det er hele poenget mitt.

Håper jeg fikk fram forskjellen.