[amylin]

Jeg lar meg fremdeles imponere, men kanskje ikke av det samme som imponerte meg som ung. Det er mye litteratur som tåler tidens tann, og mye litteratur som ikke gjør det. Jeg leste akkurat Svart vann av Joyce Carol Oates. Den ble gitt ut i 1992, og da var det absolutt ingen #some-kampanje gående. Jeg leste den som det, men leste bakpå etter at jeg hadde lest ferdig og innså at den var skrevet med tanke på en spesiell hendelse fra 1969. Ikke for at den boka er supergammel, altså, men mer som et eksempel.

I fjor ble jeg mektig imponert over Tara Westover sin bok Educated bl.a.