[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg var på utveksling da jeg gikk på videregående, og det å få tilsendt bøker på norsk var forskrekkelig dyrt. Der hvor jeg bodde var det også i liten grad tilgang på bøker på engelsk (svært tidlig 90-tall).

Derfor måtte jeg skikkelig NYTE bøkene mine og leste dem ekstra sakte for at de skulle vare. Så da er det kanskje ikke så rart at nettopp disse er de bøkene jeg husker best.

Ettersom jeg bodde i utlandet og savnet Norge, så syntes jeg nasjonalromantikken i "Markens grøde" av Hamsun var helt fantastisk. Og "Salme ved reisens slutt" (roman om Titanic-forliset skrevet av Erik Fosnes Hansen) ble jeg lettere desperat da jeg var kommet halvveis, for jeg ville at boka skulle vare uendelig. Det var ikke bare at jeg visste at båten skulle gå ned, men at jeg ble så glad i personene at jeg bare ville høre mer om dem selv om jeg visste at de skulle dø.

Haha, dette høres kjent ut. Jeg var to uker i St. Petersburg i august 1993 og hadde med meg ei bok: "Forføreren" av Jan Kjærstad. Trodde den skulle holde for hele oppholdet, men der tok jeg feil, gitt. Var ferdig etter bare noen dager, så for å ikke bli gal måtte jeg bare lese den en gang til. Og en gang til. Og enda en gang ... Kan trygt si at den gjorde inntrykk.