[shute]

Jeg er veldig avslappet på privaten. Har trygg jobb, ett barn som er selvgående på hjemmeskole og ett som vi bare tenker at "ja, ja, hun hadde sikkert hatt godt av et ekstra år i barnehagen uansett" om. Ingen nærstående i veldig høy risiko, og helt ubekymret for egen og barnas helse.

Men på jobb er jeg mer bekymret enn jeg noen gang har vært. Vi ser allerede at mange av familiene som er i kontakt med oss sliter massivt, og vi får ikke håndtert de alvorligste bekymringene på optimal måte. Veldig langt derifra. Dessuten begynner det å bli manko på beredskapshjem, institusjonsplasser, familiesentre og hva-har-du, og de fleste andre samarbeidspartnere har stengt. Politiet har utsatt alt som ikke er akutt livstruende.