[Billa]

Kunsten er å forklare hvorfor man selv er lei seg og fortvilet, UTEN å samtidig si at det mange andre driver med og VELGER - ikke er bra nok. Jeg skjønner det er sårt når man egentlig gjerne skulle gjort noe annet, og det oppleves som at andre peker på livet man har og sier at DET nærmest er uutholdelig - men jeg tror man må jobbe litt med å tenke at utgangpunktet handler ikke om det. Det handler kanskje vel så mye om fokus, mental overlevelsesevne, endringsvilje, kreativitet og evne å finne glede _der man er_.

Når det kommer til ferie på FP og ellers gjelder regelen om at man gjerne kan påpeke at man aldrialdrialdri ville valgt en ferieform som dreier seg om lange og stressende flyturer, hotell og andre løsninger med fokus på å slippe matlaging og klesvask, eller overfylte strender og populære turistdestinasjoner hvor man muligens kan treffe skandinaver. Å påpeke at ferieformer closer to home, gjerne hengende i skogen med telt og fiskestang, er helt uaktuelt som gulroten man går å gleder seg til hele våren, er ofte ikke like greit.

Jeg synes generelt at folk kunne være litt rausere med hverandre og ta høyde for at vi er ulike. Både i sinn og skinn. Ingen av våre hverdager er kopi av hverandre, og ingen kjenner naboens behov for pusterom i inn- eller utland. Ikke sleng med leppa om telt på terrassen og biltur på Vestlandet, og ikke himle over charter eller EuroDisney.

Jeg har mange venninner som er friskuser og ut i skogen og opp i trærne. Opp på fjellet, gå fra hytte til hytte, nært og kjært og krabbefiske. JEG er ikke sånn. Jeg skulle gjerne vært det, jeg synes det SER veldig fint ut når #liveterbestute, og DE koser seg jo plenty - men jeg har ikke lenger knær til å gå på ski eller sti i timesvis. Jeg bruker dessuten så mye av min tid på å serve andre rundt om - at min form for ferie (= avslapping og fri fra det vanlige) bør handle om noe annet enn å flytte kjøkkenet til et annet sted, inne eller ute.

Jeg synes med andre ord at ALLE skal få være lei seg over planene som ikke ble - det handler jo om en selv og ikke alle andre.