Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte. Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium.
