[Hyacinth]

Jeg er visst ikke så sjenert at det gjør noe. Ungene mine påpeker stadig oftere at jeg gir komplimenter til vilt fremmede folk. Og det gjør jeg av og til. Har kanskje ikke vært så bevisst på det før, men jeg tror jeg har økt frekvensen de siste årene. Ungene mine synes det er litt pinlig.

Hvis jeg ser et menneske med et klesplagg, en veske eller et par sko som jeg virkelig liker, så sier jeg det gjerne. Jeg er egentlig lite tilhenger av å kommentere folks utseende, men når det gjelder fremmede folk er det jo lite annet å komplimentere. Og det gjelder kun klær og sånt, jeg sier selvsagt ikke noe om hvordan folk ser ut sånn ellers. Men jeg liker altså å gi komplimenter for slike ting jeg nevner over her. Noen ganger for å finne ut hvor de har kjøpt den nydelige kjolen, andre ganger kun fordi jeg har lyst å si hvor fine de er. Jeg klarer ikke helt å la være. Jeg har lagt merke til at de fleste blir nokså overrasket, men jeg har uten unntak fått positiv respons. Mange blir veldig glade. Jeg liker godt å gjøre andre glade på den måten (også).

Jeg gjør det oftest i situasjoner hvor det er litt naturlig, da. For eksempel i en kassakø i en blomsterbutikk eller til damen bak disken (når jeg tenker meg om har jeg nok aldri komplimentert en mann...). En gang ropte jeg faktisk «du har en veldig fin kjole!» til en dame som syklet forbi. (Hun lo litt og takket. )

Jeg har også opplevd at folk sier lignende ting til meg. Det gjør meg veldig glad, selv om det selvsagt er nokså overflatisk å kommentere folks klær. Men jeg er tilhenger av å spre litt glede likevel.

Gjør du det samme, eller er dette helt utenkelig i din verden? Hvordan hadde du reagert?