[Lyppa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg er skjør og rufsete i nervene disse dagene, og i går ble det et høyst utrivelig middagsmåltid (sjelden kost, vi har nesten alltid hyggelige måltider, så det var ekstra leit), og jeg var skikkelig molefonken etterpå. Og så kommer han store ungen min, han som ikke har klemt meg uoppfordret siden han begynte på skolen, tror jeg, og bare ga meg en lang og god bamseklem. Med hunden på armen, i tillegg. Både at han SÅ at det trengtes, og at han gjorde det, gjorde meg både glad, men også enda mer rufsete i følelsene.

Store gutter kan altså være veldig fine