[him]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det handler kanskje om hvordan man blir møtt i en diskusjon, eller hvordan man er vant til å bli møtt. Om denne mannen er vant til at andre blir rasende, eller om han er vant til en annen tone enn deg så vil det være vanskeligere å si i fra.

Ja, det var dette jeg tenkte var grunnen til at han snakker så "rundt", og jeg ble så overrasket! (et annet alternativ som jeg kom på etterpå: Mange fagfolk bare øser ut av seg med fakta, og så overlater de til lytteren å trekke konklusjonen, fordi "det er jo åpenbart")

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Enig i dette. Og så ser jeg ikke helt sammenhengen mellom å "utfordre" på denne måten og å måtte fortelle f.eks. en kollega at hen har gjort en feil i jobben sin.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah

Også bruker jeg nok ikke "utfordre" på samme måte som deg. Når du sier at du "utfordrer", så tenker jeg på å være djevelens advokat, kverulere eller at noen "alltid" må være kontrær. I noen situasjoner er det greit, i andre bare slitsomt.

Ja, det er kanskje en sær bruk av ordet "utfordre" (er nok blitt indoktrinert). Jeg tenker på den settingen hvor man er nødt til å "vekke" folk (fordi de har mindre kunnskap) selv om de teoretisk sett burde vite det. Det trenger ikke nødvendigvis å være å peke på konkrete feil (selv om det kan være det), det kan like gjerne være at tankesettet ikke "passer" til situasjonen. Klarer ikke helt å formulere meg: Det at noe ikke er optimalt behøver ikke bety at det er "feil", men man bør alikevel gjøre det på en bedre måte.