[Charlie]

Jeg tilbyr gjerne meningen min, og diskuterer gjerne, selv om jeg er enig i at det bare er slitsomt når noen alltid skal gjøre et poeng ut av noe. Har vært i noen situasjoner hvor noen er påståelige på mitt spesialområde og det er helt klart at de er påståelige duster som tar FEIL, men jeg gidder ikke legge energi i dem og bare okeeei. :. Jeg har sagt mitt, og så får du bare gjøre med det hva du vil.

Synes det går et greit skille ved noen ting som er viktige, og veldig mye annet man bare kan la fare, også om noen egentlig tar feil og/ eller gjør feil.

Det kan være mange grunner til at man ikke sier noe, som ikke trenger å handle om at man er «unnvikende». Feks.
jeg har egentlig sagt det til deg, men du overhørte eller hørte ikke ordentlig etter,
du hørte og benektet det, og det er ikke noe viktig for meg å oppklare at du tar feil, det kan du finne ut selv,
noen andre kan fortelle deg det, nå hadde jeg tenkt å ha det hyggelig
jeg har ikke tid/ lyst til oppfølgingssamtalen som kommer ut av å fortelle deg det,
dette er en konsultasjon jeg skulle fakturert deg for og jeg tenker ikke jobbe gratis.

Som noen eksempler. Hvis noen eksplisitt spør om meningen min, antar jeg at de er interessert, og gir gjerne fyldige tilbakemeldinger, jeg syns jeg gjør folk en tjeneste ved at de da får mulighet til å heve kvaliteten, til kidsa sin fortvilelse.

Hvis noen gir meg tilbakemeldinger, prøver jeg å øve meg på «kan du fortelle meg mer om det»?, selv om jeg tenker det er menneskelig at det er utfordrende.