[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg var bare med i korpset for musikken sin del, for skolekorpsmiljøet følte jeg meg aldri riktig hjemme i. Det var en egen rase av folk med en veldig intern stil og musikkpreferanser som "Earth, Wind and Fire" og annet søl. Å være med i et knallgodt korps var imidlertid moro og veldig lærerikt.

Og det er derfor jeg teller veldig på knappene om jeg skal begynne å spille igjen eller ikke. For begynner jeg skal det være i et korps som er skikkelig bra og har ambisjoner. For meg som kom fra et bittelite korps uten ambisjoner til et med virkelig store ambisjoner så var det en øyeåpner. Du verden så moro det var å få spille noe som hørtes skikkelig bra ut. Men det koster, for da må man plutselig begynne å øve og slikt, og akkurat det har jeg problemer med å se at jeg får tid til slik som livet mitt er nå.

Og så ble jeg veldig nysgjerrig på hvilket korps du spilte i da du gikk i Trondheim.