[Ruslebiffen]

Jeg husker jeg var nesten traumatisert av å lese om tilstandene i Italia på det tidspunktet og tenke på at det kom til å bli på samme måte her. Jeg var og handlet 11. mars og så at folk puttet merkelig mye frosne karbonader og joikakaer i handlevognen, og fikk panikk selv og handlet overdrevent mye havregryn. Jeg så for meg hvordan det skulle bli for foreldrene mine og nektet dem å gå på butikken i mange uker. Jeg kjente panikken komme fordi mannen hadde mistet jobben tidliger epå vinteren, jeg mistet begge mine stillinger på jobb på grunn av omorganisering og nedbemannig som følge av oljeprisen som datt som en stein, og lurte på hvordan vi skulle få det til å gå rundt om jeg ble permittert og han var uten inntekt. Den siste situasjonen der ordnet seg heldigvis, men våren var fæl. Da det i tillegg kom to uker med voldsomt snøvær i mai rant det litt over.

Jeg antok det kom til å bli langvarig- typ utpå tidlighøsten. Jeg er glad jeg ikke visste hvor lenge dette skulle vare og hvor lenge det kommer til å vare. Og enda bor vi i en del av landet der restriksjonene har vært mildere enn i Oslo mesteparten av tiden.