[Pasta]

Etter å ha jobbet med rusmiddelmisbrukere i 22 år har jeg ganske mange meninger om dette.

Personlig er jeg mot avkriminalisering. Tror ikke det vil løse så mange problemer, og vi jeg er redd det blir enda enklere for unge å teste ut. De som i utgangspunktet er i faresonen vil sannsynligvis teste uansett, men vi vil åpne for en større «brukermasse».
Når det er sagt, så tror jeg ikke vi kommer utenom avkriminalisering på sikt.

Ellers jobber vi fra feil ende i Norge (og verden?). Vi må jobbe for økte ressurser, mer åpenhet og andre arbeidsmetoder i helsestasjon, barnehage, skoler og barnevern.
Når ungdommer er gamle nok til å bli narkomane, er det dessverre for sent for de aller fleste.

Behandling i dag er helt feilslått. Innleggelsestiden er for kort, og det er alt for få hjelpere som tør/kan å grave seg ned i årsakene til misbruket. Det er først de senere årene at traumebasert kunnskap er kommet inn i behandling. Mer av det! Inntil vi får systemene opp å gå for å komme mye tidligere inn i risikofamilier.

Legemiddelassistert rehabilitering (statsdop i miljøet) er en katastrofe for ekstremt mange. Det stilles alt for få krav, og for de fleste er dette kun en måte å finansiere et stort sidemisbruk på. Heller ikke her er det nok fokus på årsaker og virkning.

Kort oppsummering av mine umiddelbare tanker. Det er veldig uhensiktsmessig å skrive på telefon når jeg har så mye på hjertet.

Kort sagt: MYE tidligere inn, og hjelperne må få mer kunnskap til å gå langt under overflaten av problemet.

I helse nord har vi for eksempel ingen avdelinger som håndterer traumer. Her blir bare traumene sett på som problematiske og bråkete pasienter. De få som kommer gjennom nåløyet på for eksempel Nidaros, får god hjelp men innleggelsestiden er alt for kort og det er ingen (få) med kompetanse til å følge opp etterpå.

Når det gjelder høna eller egget er det ingen tvil om at i stort sett alle tilfeller kom krisene før rusen.