[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Utlandet høres for uforutsigbart ut for meg. Jeg som sliter med å lande Norges-ferien, og vi har tenkt oss til Bergen, liksom. Små og store lokale utbrudd i Norge, med påfølgende restriksjoner og begrenset moro gjør meg "stressa" nok. Hadde ikke orket tanken på endrede inn/utreise regler, karantenehotell og alle mulige andre stress-faktorer.

Det selv om vi voksne i familien er fullvaksinerte, 18-åringen har fått en dose, men ikke 16-åringen. Vi bor jo i Oslo øst, så det å leve tett på smitten er vi drillet på, men jeg er åpenbart så lei og sliten at jeg velger mest mulig trygghet og forutsigbarhet i ferien i år.

Det var nå ikke det du spurte om, men de tankene som strømmet på da jeg leste innlegget.

Helt greit, for jeg er også der Helt uaktuelt for meg/oss som familie å planlegge utenlandstur - altfor uforutsigbart for min smak (samt at vi har to barn som ikke er vaksinerte). MEN jeg ser ingen grunn for å holde igjen 18-åringen. Jeg reiste selv mye alene fra jeg var 17 år, og har opplevd mange uforutsette og problematiske hendelser. Sånt vokser man på, lærer seg god problemløsning og det er faktisk hakket enklere nå både med mobiltelefon og internett Jeg vet at Eldste er veldig lik meg slik, oppstår det noe så er hun i problemløsningsmodus umiddelbart. Det er flere i gjengen som er likedan, og noen som er mer avhengige av at andre tar ansvar. Så når det nå åpnes opp for fritidsreiser fra 5.juli og at de er vaksinerte, så tenker jeg at det er helt fint å reise