[Skilpadda]

Jeg synes ellers ikke det hørtes spesielt ille ut å klage på håret sitt til en kreftsyk venninne. Det kommer an på hvordan man gjør det, naturligvis (og hvor stor del av visittiden man bruker på det ), men det må da gå an å føre en alminnelig samtale om alminnelige ting med noen selv om de er syke (og selv om de eventuelt har mistet håret, hvis det var det som var poenget med anekdoten). Det er uhøflig å være veldig selvopptatt, og kanskje særlig overfor noen som har det spesielt vanskelig, men det kan jo heller ikke være slik at man må være bare blid og positiv, eller snakke alvorlig om sykdommen, når man snakker med alvorlig syke. (Da ville jeg blitt lei ganske fort, hvis det var jeg som var syk.)