[Serafin]

Men endel av problemet ligger hos meg - jeg skjønner det. For samboeren greier å bare "jaja", men jeg liker ikke urettferdighet.
Og jeg tenker at det går ann å snakke fornuft til folk, men i følge samboer så kjemper jeg en umulig kamp der.

Så jeg skjønner at jeg må jobbe med mitt eget hode. Og jeg er bare hyggelig og saklig tilbake, og det er kanskje litt av problemet, at jeg har lagt innmari mye i å være på tilbudssiden og være der for gutten og tenker at det er faktisk en jobb jeg har tatt på meg, når jeg er sammen med faren.
Men når den andre siden tar hele hånda, så må vi nesten prøve å sette litt grenser.

Men - guttungen og Lillesøster sitter nede nå da, og er så blide, og vi har tatt helg. Og jeg og gutten har hatt en liten prat om at det kanskje var en liten smule overreaksjon, og det KAN være lurt å telle til ti før man setter igang tredje verdenskrig.

Det går seg til. Flaks at jeg er så glad i faren, hvis ikke tror jeg ikke jeg hadde tatt exen på kjøpet.