[Tallulah]

Så bra du likte den! Det gjorde som kjent jeg også. Diskuterer den gjerne.

Jeg likte språket veldig godt, og hvordan personene ble beskrevet. Det var lett å se for meg både mennesker og miljø. Også syns jeg den også var veldig morsom. Jeg likte oppbygningen mot slutten gjennom historiene Ronja får Melissa til å fortelle, og dagdrømmene hennes. Også syns jeg slutten er åpen. Det MÅ ikke være trist. Det KAN være julemagi. Selv om det selvsagt er trist at man trenger julemagi.

Boka har jo nesten utelukkende fått gode kritikker, bortsett fra i Morgenbladet. Der ment kritikeren at boka mangler litterære kvaliteter, og bare spiller på sympati slik amerikanske filmer gjør det. Hun skriver «det dreier seg om ein litteratur full av gode intensjonar, men utan ein kritisk tanke om kor ein skriv frå. Slik blir òg sjølve prosaen tømt for litterær kraft og tvisyn.»

Men hun nevner ingen eksempler, så jeg sliter litt med å skjønne hva hun egentlig mener. En annen kritiker mente at det var innlysende at Ronja og Melissa hadde innvandrerbakgrunn på grunn av måten en setning var bygd, men da ble jeg helt hæ?