[him]

Diskusjonene i denne tråden går jo mange steder og i mange nivåer, så tenkte det var greit å være tydelig på hva jeg kommenterte. Jeg bor i Trondheim og her har oppfordringen om å holde ungene hjemme fra barnehagen gått fra kommunedirektøren.

Jeg misliker det av to grunner. (Den ene grunnen er ikke relevant for tråden, men jeg nevner den alikevel. Meningen er jo at kommunen skal styres av valgte politikere, men på grunn av styresettet har kommunedirektøren veldig stor makt. Det er ikke hans feil. Det er ikke politikerene sin feil, men jeg misliker det alikevel).

Den andre grunnen til jeg misliker det er at "ønsket" kommer fra noen med så stor makt. Når relasjonene er ujevne så er "ønsker" fra den med maktposisjon ofte "fordekte" ordrer.

Og det andre jeg har lyst til å kommentere er fritidskarantenen. Jeg skjønner at slik samfunnet vårt er bygd opp er de som jobber i barnhage og skole vår viktigste brikke til å få samfunnet til å fungere som normalt. (Bare les gjennom Adrienne sitt innlegg, om de tingene hun beskriver). MEN fritidskarantene, altså ...

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Fritidskarantene kalles det. Så vi kan teste oss ut på dag 3, dra på jobb men være hjemme ellers. Ikke handle, ikke hente barn osv. og dette var da også anbefalt våre familier. Om det blir noe? Tja si det. Det er totalt uaktuelt her i huset iallefall pga oppfølging på sykehus. Så da er jeg hjemme da. Skulle gjerne jobbet men kan ikke slik smittesituasjonen er nå.

Til sammenligning: De som soner med fotlenke, kan arbeide, studere, handle mat (ok, kanskje "bare" nærbutikken en gang i uka, men alikevel ...) Jeg synes fritidskarantene er ... det nærmer seg i alle fall en statlig inngripen for privatpersoner som er veldig alvorlig, og som per i dag er "forbeholdt" de som er straffedømt.