[Polyanna]

Jeg syns det er veldig vanskelig å se meg selv utenfra sånn, men vet at jeg kan 1) være jævlig påståelig 2) bli i overkant begeistret for noe nytt jeg har lært, og vil at alle andre også skal skjønne det 3) være VELDIG preget av "noen tar feil på internettet"-syndromet, noe som virkelig ikke er sunt, for noen involverte 4) glemme at en bisetning eller et i seg selv lite poeng, som ttreffer noen, mer enn man ser for seg, antagelig aldri blir glemt, og kan komme tilbake å treffe deg skikkelig i bakhodet når du minst venter det, 5) bli helt urimelig lei meg når jeg føler noen kommer "etter meg" 6) ikke klarer å balanser at noen ganger får ikke folk med seg noe man sier, så å gjenta det er helt ok, med at andre kan bli dritirriterte for (irriterende) gjentagelser, og jeg har ikke antenner til å skjønne når jeg går fra den ene til den andre.

Dette gjør at jeg av og til ikke orker å gå inn i debatter jeg vet blir motbakke. For eksempel energidebatten, der jeg mener at omtrent føkkings ALLE er feige og tar FEIL og ikke SKJØNNER HVORDAN DET FUNGERER.