[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker at det er viktig at denne debatten har rom for de innvendingene som fremmes mot transkvinners deltakelse i kvinneklassen, uten at disse innvendingene stemples som transfobi. I det man har inndelt i forskjellige klasser, så er det avgjørende at man oppfyller vilkårene i klassen for å kunne delta i idretten. Hvis vilkåret er at man skal være biologisk kvinne, som ikke får tilført noen former for prestasjonsfremmende medikamenter, ja da er det det som er vilkåret. Det handler ikke om å ikke akseptere transkvinner som kvinner (for det er de), men å påpeke at de rett og slett ikke har det fysiske handicapet det er å være født kvinne, sett i fra et biologisk prestasjonsperspektiv.

Hadde ikke kvinner hatt et fysisk "handicap" i en idrettsgren, bare fordi de er født kvinner, så hadde det ikke vært nødvendig med en egen kvinneklasse. Tenker jeg. Jeg syns egentlig man kan sammenligne det med idrettsgrener som krever at man har et visst handicap for å kunne delta. Bare fordi jeg bruker briller, så kvalifiserer jeg ikke til å delta i klassen for svaksynte. Jeg ser rett og slett for godt. Og er man transkvinne, så er man ikke født med en fysikk som er "dårlig nok" til å delta i kvinneklassen, selv om man er kvinne på alle andre måter.

Og ellers har jeg absolutt ingen problemer med å se på transkvinner som kvinner, at de bruker kvinnegarderober eller kvinnetoalett, eller å omtale dem som hun/henne. Jeg har heller ingen problemer med å kalle dem "tante", "søster" eller "mamma" (dersom det er aktuelt). Fordi det handler om hvem de er, og ikke biologien deres.

Enig. Jeg synes generelt vi har en god del å gå på ifht. å være åpen og konkret i kjønnsdebatten. Og der er det de som selv mener de er progressive som kansellerer andres meninger uten å ville høre etter hva det er de faktisk sier.

Etter mitt syn burde vi snakke mye mer om hva kjønn er og hva det faktisk innebærer og hva ordene vi bruker betyr for oss. Endel av debatten er f.eks. veldig konservativt kjønnsrollebasert. For å ta et litt tilfeldig valgt eksempel «jeg likte å gå i skjørt og leke med dukker, så da skjønte jeg at jeg var jente». Hvorfor det? Hvorfor «er» man jente om man liker skjørt? Betyr det at jeg som er født med xx-kromosomer og ikke liker å gå med skjørt ikke er jente? Men jeg føler meg ikke som mann. For å være ærlig, føler jeg meg heller ikke som kvinne. Jeg bare er, og det er det, liksom. Jeg har min historie og mitt liv, og sånn ble det.

Først og fremst burde vi nok lytte mer og prøve å skjønne hva folk mener uten å henge oss for mye opp i ord. Fordi ordene har i de debattene veldig ulikt innhold for ulike mennesker, og da blir det veldig vanskelig å snakke om. Og veldig fort konflikt, såre følelser og lite konstruktive resultater.