[My]

Som flere andre her er det jeg reagerer negativt på (mer enn skjønnhetsindustrien for øvrig) er (mis)bruken av begrepet kvinnehelse, siden nedprioriteringen av dette innen medisinsk forskning er et faktisk problem, i tillegg til skuffelsen over at disse kjente, flotte kvinnene ikke kunne være litt bedre rollemodeller.

For min egen del er det like fjernt med kosmetiske kirurgiske inngrep nå som det alltid har vært. Jeg bruker sminke daglig og vasker det av om kvelden, er nøye med hvordan jeg kler meg, men har sluttet å farge håret, og lar det grå få være grått. Fjerner kropps- og ansiktshår her og der, men øyenbrynene får være i fred. Jeg føler at de rynkene/linjene jeg har i fjeset ikke har noen negativ innvirkning på mitt utseende, tvert om, og har ikke behov for å få visket dem ut. Ting siger selvsagt litt på kroppen, men ikke noe jeg ikke kan leve med. Egentlig tror jeg at jeg er mer komfortabel i min egen kropp og med mitt eget utseende nå, enn jeg har vært noen gang.