[Vianne Rocher]

Jeg hadde en laaaang periode i livet når barna mine var små der jeg unngikk alt av nyheter og sluttet med Dagsrevyen og whatnot. Jeg fikk panikk og karastrofetanker av alt mulig. Så for meg å rømme huset med en baby, en toåring og sjuåringen som medhjelper (mannen min var/er mye borte og hvis krigen kommer på ordentlig, vet vi at jeg blir alene) og ble helt angstfylt.

Nå er minstemann sju og eldste 183 lang og i takt med at ungene har strekt seg, har frykten for verden blitt litt mindre. Ikke det at de klarer seg alene om noe fælt skulle skje men de kan iallfall løpe ut av huset på egne bein eller klare å holde kjeft på kommando om det skulle bli nødvendig