[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men nå ER det jo mye som hjelper, da. Vi styrer tross alt mot mye lavere temperaturstigning nå enn for bare noen få år siden. Og vi ser at 1,5-gradersmålet faktisk er innen rekkevidde, om vi gjør det som kreves. Og veldig mange jobber veldig hardt for å gjøre ting som faktisk hjelper. Jeg vet ikke om det hjelper på følelsen av frustrasjon og maktesløshet å fokusere så mye på de som skriker INGEN GJØR NOE OG INGENTING HJELPER, når det tross alt er mange som gjør noe, og mye hjelper. Og det finnes mye man kan gjøre også. På sirkulære forretningsmodeller, deletjenester, teknologi, fornybar energi, alt sammen områder der folk jobber ræva av seg, men DE får ikke oppmerksomhet. Solcellebransjen skriker etter folk, for eksempel. Der blir jo verden målbart bedre for hvert eneste panel som blir skrudd på plass.

Enig i det. At man kanskje burde være flinkere til å fremsnakke det man vil ha mer av og fokusere på det man kan gjøre og det som hjelper.

Jeg er glad at det ble sagt tydelig «ikke akseptabelt» til han i Debatten som ikke kunne se vekk fra voldelige aksjoner. Altså, jeg kan forstå frustrasjonen. Men det er jo det jeg hele tiden har prentet inn hos ungene «den som slår har tapt. Uansett hvor rett hen hadde i utganspunktet». Og sånn er det fort med en del andre ting også. Selv om vannbasert maling på utendørs statuer ikke er der verste (men vil den regne bort om den får tørke først? Det er liksom ikke sånn at vannbasert maling renner av veggene om man vasker dem).