Mange kloke ord her. Hun selger aviser på dørene hver søndag formiddag. Hun har gjort dette i 2,5 år nå. Det var en god idè å true henne med at hun ikke får fortsette med det hvis hun ikke tar mer tak hjemme. Jeg har gjort som du nevner Allium. Jeg har dumpet det inne på rommet hennes. Men det vises knapt i det kaoset som er på rommet. Hun slenger det videre. Igår sto jeg og hang opp klesvask der mange av klærne var hennes. Jeg fikk en idè, ikke vaske hennes klær. Nå kan hun få ta dem selv Hun gidder ikke legge det i kleskorgen som vi har plassert utenfor hennes rom. Når hun omsider rydder så er det krise i klesskapet, fordi det er tomt for rene klær. så det er jo en metode som vil svi litt og da trenger vi egentlig ikke krangle noe særlig. Vi gjør det bare ikke, ferdig med det. ndskapsfull-mamma: Godt sagt Pamina. Du traff spikeren på hodet. Det er den manglende empatien som jeg blir mest sjokkert over. Jeg vet jo at den er der for det har vi sett veldig godt da jeg hadde kreft osv. Det er nok hormonene som overstyrer empatien nå, men de roer seg nok etterhvert og da får vi fram den gode fine jenta vi tross alt vet er der....... Godt å høre at andre som har vært sånn har blitt ryddige av seg. Om enn så angår det med lite om hun roter i sin leilighet. Jeg skal ikke bo der når den tid kommer. Hvorfor er det så viktig at rommet er ryddig spør annemede. Hun får besøk innimellom av venner. Vi har satt vår gamle sofa der inne for at hun skulle ha det fint og vennene kunne komme på besøk. Vi bor trangt og stua vår er lita. Derfor er det fint om de kan være på rommet hennes. Vi har alltid hatt åpent hus for hennes venner og det vil vi gjerne ha videre. Og jeg syns ærlig talt at hun må lære seg til å ta vare på det hun har. Det er jo mye hyggeligere for henne selv og. Jeg ser jo hvor fornøyd hun er når det er ryddet opp.....
