[Tallulah]

Aftenposten har i dag en artikkel om segregeringen i Osloskolen, og det er ganske trist lesing, syns jeg, om enn ikke særlig overraskende.

På videregående velger elever skoler der de møter mange som er kulturelt like dem selv, og skiller i enda større grad på hvem de blir venner med enn på barneskolen.

https://www.aftenposten.no/oslo/i/dw...lt-fargeblinde

Mulig den er bak betalingsmur, jeg har sitert noe av det jeg bet meg mest merke i.

Sitat:

– Jeg fikk min aller første norske venn her i klassen: Ella!

Saya Halmat smiler mot den blonde jenta på første rad. Mens hele klasse 2stb på Kuben videregående skole ler godt av betroelsen.


Et stort flertall på skolen har en annen familiebakgrunn enn norsk. I denne klassen er bare to «etnisk norske».

Saya er ikke den eneste som knapt har «helnorske» venner etter ti år i norsk grunnskole.

– På Rommen der jeg gikk, var ingen norske. Så jeg synes det er veldig mye mangfold her, ler hun.

Så er spørsmålet – savner Kuben-elevene flere «norske» i mangfoldet?

Tilsynelatende – overhodet ikke.

En håndsopprekning viser at et klart flertall mener det er naturlig å være venner med folk med samme bakgrunn.

– Jeg søkte Kuben fordi jeg ville møte folk som ligner på meg, sier Niamet Hussain.

Hun gikk på Bøler, en ganske blandet ungdomsskole.

– Jeg savnet tryggheten du kjenner når du er med folk som ser ut som deg, sier hun.

Sitat:

Lite vennskap på tvers
I 2012 kom en forskningsrapport om Oslo-ungdom og vennskap. Konklusjonen var nedslående for de som trodde på en fargeblind generasjon:

Halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn hadde nesten bare venner med innvandrerbakgrunn.
De etnisk norske meldte tilsvarende om lite vennskap på tvers.
Selv i bydelene med flest innvandrere, hadde 35 prosent av barna med norsk familiebakgrunn nesten bare «helnorske» venner. Færre enn én av ti med minoritetsbakgrunn i disse bydelene svarte det samme.

Sitat:

Men hva med de videregående skolene? Er de blitt en arena for å møtes på tvers?

Ifølge tallene for forrige skoleår, i liten grad. Andelen med «annet morsmål enn norsk» spriker fra over 90 prosent på Bjørnholt til drøyt 10 prosent på Blindern og Ullern.

Så vet vi at en del skoleflinke minoritetselever velger sentrumsskoler med høye karakterkrav. På Kuben er for øvrig også karaktersnittet høyt.

Sitat:

Will Wani, født i Norge, med røtter i Sør-Sudan rekker opp hånden.

– Jeg føler meg som utlending. Og det er fint å være sammen med folk med de samme erfaringene. Som har gått gjennom det samme, sier han.

Sitat:

Gjør ny inntaksmodell susen?
Og hvem skal man blande seg med, når vi bor så delt?

Byrådet har lenge varslet en ny inntaksmodell for videregående skoler. Hovedmålet har nettopp vært å gjøre skolene mindre segregert. Også de uten høyest karakterer skal slippe inn på de mest populære skolene.

Men simuleringer av den nye modellen viser at utslagene for «etnisk miks» blir små. For noen av de typiske «innvandrerskolene» vil andelen minoritetsspråklige faktisk øke.

På Hellerud videregående skole har 90 prosent av elevene på studiespesialisering minoritetsbakgrunn. Rektor Arnfinn Stautland har ingen tro på at et nytt opptakssystem vil endre skjevhetene. Problemet er de store klasseskillene, også på østkanten.

– De som bor i enebolig og rekkehus, klynger seg til noen skoler. Hvorfor godtar vi at det er så delt i grunnskolen, spør han.

– Det er jo der segregeringen starter. I videregående er løpet kjørt. Politikerne må ta tak i ting som boligpolitikken og gratis idrettstilbud.