[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Min som har sunget i kor har sunget i to. I begge fikk alle være med, uansett evner. I det ene var det to - tre utvalgte som fikk alle soloer, i det andre varierte de i veldig mye større grad. Det var det andre hun valgte å gå tilbake til. For henne var muligheten til å av og til skinne viktig for å kunne fortsette.



Jeg har aldri opplevd et kulturtilbud til barn som offentlig straffer med å nekte spilletid, henvise noen til å fylle flaskene til de andre fordi det er viktigst at de gjør seg klar, de som fyller flaskene skal jo uansett bare sitte på benken eller be noen om å gi fra seg fotballskjorter for at en av de viktigere spillerne skal få se bedre ut på et bilde.

Jeg har aldri opplevd at barn som blir straffet med å ikke få spille fotball, må fylle flasker eller gi boet trøya fordi noen skal se bra ut på bilder og er 110% enig i at det overhode ikke hører hjemme i idrett for barn altså. Og min sønn spilt en klubb som klarte å gjøre en del tabber mht det å skulle være en breddeklubb.

Eller. Korreksjon. De som ikke kom på treninger, ble ikke tatt ut til å spille kamp. Dvs, de som systematisk ikke kom på treninger, ikke de som av ulike grunner ikke kunne trene en uke. Og gikk man bananas på en trening så kunne man bli satt på benken resten av treningen. Men det antar jeg hadde skjedd om man i korpset dælja trompeten i hodet på sidemannen eller gang på gang skrek i øret på sidemannen eller hoppet opp og ned og forstyrret alle andre, sang helt annen sang eller nektet å følge noen av beskjedene som ble gitt.