[Tallulah]

Litt usikker på hva du spør om; om det finnes slik litteratur, eller om det kan være behov for (mer av) det?

Det er jo en type litteratur det alltid finnes et visst behov for, kanskje nettopp fordi følelsen er så individuell, og det som finnes derfor bare treffer noen? Jeg kjenner meg ikke umiddelbart igjen i beskrivelsen din, selv om elementer av det er tilstede. Jeg blir nok litt provosert av «jeg skal redde damene på 50»-tilnærmingen. Men min «løsning» eller konklusjon er ikke nødvendigvis det samme som en annens. Så der noen får en «epiphany» av å høre på Dora Thorallsdottir får jeg neller, mens andre syns mine «go-to»-kilder er søvndyssende kjedelige.

Om du er ute etter allerede eksisterende litteratur finner man masse om man søker på «empty nest syndrome» eller «tomt rede», for det er jo en såpass velkjent tilstand at det har et begrep. En bok jeg har tenkt å lese er Guro Hoftuns «Vesle Voksen».