[liefje]

Jeg er 55, har vært gift med samme mann i 25 år og har en sønn som er utenlandsstudent. Jeg er hjemmeværende. Jeg innrømmer at jeg aldri har tenkt et sekund på at jeg skal være mindre verdt på noen som helst måte. Jeg har gledet meg til denne perioden og trives veldig godt med livet sånn som det er. Man blir på en måte "fri" igjen etter at barn er flyttet ut. Nå har vi fortsatt en hund, så helt fri til å gjøre alt vi vil, er vi ikke, men mye mer enn før. At jeg skal være mindre verdt fordi jeg ikke lenger kan få barn, er veldig fjernt for meg selv om jeg har vært (overutdannet, men dog) stay home mum i mange år. Barnet fikk vi vha. assistert befruktning (ICSI), så jeg vi har vel egentlig aldri kunnet få barn sånn uten hjelp. Er nok i overgangsalderen selv om jeg merker få plager, muligens fordi jeg (i samråd med gynekolog) skal stå på Cerazette i et par måneder til pga. endometriose. Får se om det blir verre til høsten. :krysser: