[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg har aldri tenkt på at jeg ikke har verdi selv om jeg ikke kan lage flere barn. Vi har ikke stay at home mums-kultur i Norge. Jeg tenker mer på hvordan dagene blir når jeg ikke skal/kan holde oppsikt med ungdommene mer, ikke prate med dem daglig. Jeg er nok ikke så sentimental av meg, så empty nest syndromet er jeg ikke så redd for, og alt nå er det jo helt klart at de trenger meg mye mindre. Noen ganger er det litt sårt at de ikke synes jeg er så kul mer, men stort sett er jeg glad når naturen går sin gang og de blir mer og mer selvstendige, voksne individer.

Jeg har jo aldri kunnet lage barn, og har aldri følt meg verdiløs av den grunnen. Og jeg gleder meg jo egentlig til å kunne bruke mer tid på meg og mitt. Har vært fulltids alenemor i 11 år, og det har ikke vært en dans på roser, og lite tid til meg og mitt. Så jeg synes egentlig bare det er fint. Jeg synes forøvrig det var MYE verre å bli 30 enn både 40 og 50. Jeg trives med å bli eldre. Overgangsalderen er i følge gynekologen et par år borte også.

Men det hadde helt klart vært noe annet om jeg var hjemmeværende og identiteten min var knyttet opp til å være mor og ektefelle.