[Divine]

1. Linn Ullmann: Jente, 1983 (lydbok): Jeg var litt skeptisk. Hadde ventet meg en Me too-historie, og visste ikke om jeg orket. Men boken handlet mer om identitet, minner, tilhørlighet og psykisk helse. En bok uten store fakter, men utrolig velskrevet.
2. Nina Lykke: Oppløsningstendenser (lydbok): Hennes debutroman, og kanskje ikke like sterk som hennes senere bøker. Men likevel tidvis gjenkjennelig og morsomt, selv om det etter hvert ble ganske mistrøsting. For hva skjer når man opptrer falskt fordi man tror at alle andre er falske?
3. Marie Aubert: Voksne mennesker (lydbok): Jeg synes jeg har lest mange bøker om vanlige folk som sliter i familierelasjoner i det siste, og denne føyer seg inn i rekka. Om litt småbortskjemte mennesker som strekker strikken litt for langt i alle retninger, slik at du som leser vet at "dette ender ikke bra". Litt lavmælt, ikke noe Hollywood-dramatikk her, men heller mer neddempet om misunnelse og usikkerhet.
4. Colson Whitehead: The Underground Railroad. Jeg hadde hørt mye om denne, og var redd for at den var hypet opp, men jeg ble veldig positivt overrasket. Språklig og stilistisk sett var den ikke så enkel som jeg hadde antatt, og den treffer hardt, selv om den er ganske usentimental. Og ikke minst ga den et innblikk i en historisk periode som jeg nesten ikke kan fatte ikke er lenger siden enn som så.
5. Matias Faldbakken: Vi er fem (lydbok). Bygde-Norge møter magisk realisme. Dette var virkelig Noe Ganske Annet. Veldig, veldig underholdende og nyskapende. Bonus å høre den på lydbok, for oppleseren hadde en dialekt og en slepenhet som passet perfekt.
6. Agnes Ravatn: Fugletribunalet (lydbok). Jeg hadde hørt at denne skulle være så spooky, og det var den jo på et vis også, men den ble litt langdryg for meg. Og de to hovedpersonene var bare irriterende. Men jeg ble likevel revet med og veldig spent på hva som ville komme. Mulig jeg hadde likt den mer om jeg hadde hatt mer kunnskap om norrøn mytologi, og dermed skjønt mer av symbolikken. Dette er første gang at jeg føler at jeg burde ha lest boken i stedet for å høre den på lydbok, for jeg synes at hovedpersonen snakket helt feil.
7. Agnes Ravatn: Operasjon sjølvdisiplin (lydbok). En morsom liten sak som ga meg noen aha-opplevelser. Jeg lo høyt på tv-banen av at forfatteren hadde inngått en avtale om at hver gang hun ikke dro på trening som planlagt, ble det trukket 150 kroner fra kontoen hennes som gikk rett til et formål hun IKKE støttet, nemlig en organisasjon som jobbet mot likekjønnede ekteskap. Problemet var bare at rett før hver joggetur ble hun så veldig i mot homofili.
8. Annie Ernaux: Årene. Denne ble kjøpt i all hast som nødbok da jeg hadde glemt bok da jeg skulle til frisøren, og snakk om flaks. Dette er det mest fantastiske jeg har lest på lenge. Jeg kan nesten ikke fransk, har knapt vært i Frankrike, vet lite om fransk politikk og kultur, men likevel – denne boka var så gjenkjennende. Om hvem vi er og hva som former oss både som enkeltindivider og samfunn. Boken er kalt en moderne klassiker, og jeg er 100 % enig.
9. Andrew Robinson: Skriftens historie. Bokklubb-bok som har stått ulest i bokhylla mi siden nittitallet. Trodde det skulle bli litt traurig lesing, men det var kjempespennende og utrolig lærerikt. Fikk meg i alle fall til å innse at jeg ikke har hjerne for dechiffrering.
10. Annie Ernaux: Hendelsen (lydbok). Veldig interessant at noe som blir nevnt i en bisetning i Årene, her blir en egen historie. Fryktelig ubehagelig, men viktig, om hva som skjer når abort ikke er lovlig. Jeg liker skrivestilen - personlig, men nøktern.
11. Tayari Jones: An American Marriage (lydbok). Denne var det mye oppmerksomhet rundt en stund, så jeg ble nysgjerrig. Jeg er usikker på om den fungerte som lydbok, for det var aspekter ved opplesingen som irriterte meg. Men historien er interessant – hva skjer når premisset for et ekteskap forandrer seg? Hva er kjærlighet? Hva er lojalitet? Og er det egentlig så lett å vite hva man føler?
12. Virginia Woolf: Mrs. Dalloway. Hatet denne da jeg leste den på engelsk grunnfag, men tenkte at kanskje jeg ville få mer ut av den nå. Og gjett om. Hovedpersonen er akkurat like gammel som meg, og handlingen er satt til akkurat hundre år siden, så det hele ble nesten litt nært og gjenkjennelig. Noen passasjer var fortsatt forvirrende og langt over mitt intellekt, men alt i alt synes jeg boka gir et storslagens innblikk i menneskets vesen.
13. Richard Osman: The Thursday Murder Club. Hadde det ikke vært for at jeg er svak for Richard Osman, hadde jeg neppe lest denne. "Morsom krim med gamle mennesker", lizzom. Nei, takk. Men jeg har fått med meg hypen, så jeg tenkte jeg burde prøve. Og jeg fniste og fniste og koste meg glugg i hjel. Utrolig sjarmerende og ustyrtelig morsom.
14. Sigrid Sollund: Hersketeknikker (lydbok). Interessant, grundig og til tider morsomt om de ulike formene for hersketeknikker. Starten var best, og det ble bittelitt langdrøyt på slutten, men vel verdt å få med seg.
15.Richard Osman: The Man Who Died Twice. Mer om gjengen i The Thursday Murder Club. Og denne boken var enda mer underholdende enn enern. Sjarm i bøtter og spann.