[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Min oppfatning av ditt innlegg var at du irriterer deg villt over folk som nå har en mening om hvordan pandemien burde vært håndtert, fordi du og dine er svært preget av det som skjedde. Og da tenker jeg også, som Input, at hvis man ikke orker å høre på folk sine teorier om hva som hadde vært den beste løsningen, så bør man kanskje unngå å gå inn i diskusjoner som handler om akkurat dette. Altså da for å slippe å la seg provosere og irritere, og vekke opp såre følelser for sin egen del, ikke fordi man ikke har "lov" til å delta i debatten. Men det er mulig jeg misforstod deg.

Selvsagt gjorde man så godt man kunne, ut fra den kunnskapen og de forutsetningene man hadde da, men nå har tiden kommet for å se tilbake på hva som var bra, og hva som skulle vært gjort annerledes. Jeg mener det absolutt ikke er noe galt i å se på i etterkant hvordan det burde vært løst. Tvert om mener jeg det både er riktig og nødvendig, og noe man rett og slett har plikt til. Hvis man bare skal legge det bak seg og tenke at "gjort er gjort", og bare krysse fingrene for at det aldri skjer igjen, så lærer man ingenting, og tar i tillegg en enorm sjanse.

Etterpåklokskap kan være så mangt. Det kan være å tenke at "dette burde alle ha skjønt, det mente jeg helt fra starten av", som er lite fruktbart. Eller det kan være å tenke at "med det vi vet nå, som vi ikke visste da, så innser jeg at en annen løsning hadde vært bedre", noe som kan være svært så lærerikt.

Siden jeg er på mobil venter jeg med det lange svaret, men legg merke til at jeg ikke skrev meninger, men sitter med løsningen. Det er litt forskjell. Meninger er jeg for, men jeg tror faktisk ikke noen har fasiten enda. Fordi saken fortsatt har minst to sider.

Og nei, jeg er ikke svært preget, men mine erfaringer viser at saken fortsatt ikke er enkel. Og derfor irriterer jeg meg villt over de som nå ser tilbake på alt og bare… «sånn skulle det vært ja». Noen hadde man ofret uansett.