[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Spørsmålet er jo om vi skjermet våre eldre. De døde riktignok ikke av covid, men de var ensomme og alene, døde uten sine nærmeste rundt seg, fikk ikke treffe venner eller familie, fikk ikke god og ordentlig omsorg fra helsepersonell osv.

...samtidig fikk mine eldre foreldre dra på tur med Kielfergen mens mine barn satt på hjemmeskole uten særlig oppfølging. Med sine venner, mens mine barn ikke fikk treffe klasse eller ha fritidsaktiviteter. Det synes jeg var veldig bakvendt og gjorde meg ganske irritert.
Jeg synes Sveriges løsning var interessant, men de strammet vel til etterhvert de også, tror jeg? Mye mer enn i starten, tror jeg. (Eller mulig det var befolkningen som frivillig strammet til?) Så mulig det ikke blir så lett å sammenlikne i etterkant likevel?

Selv jobbet jeg 200 timer overtid de tre første månedene med korona, og barna på 10 og 13 var alene hver dag fra 08-19, så den rolige hjemmekontortiden kjenner jeg ikke til. Jeg husker stor grad av stress og usikkerhet fordi vi visste lite om hvordan det ville bli, og noe av det har jeg ikke klart å legge fra meg helt. Det var tungt å ha delvis ansvar for noe man ikke visste utfallet av. Så de som er innmari etterpå kloke kan ta seg en bolle. At det varte for lenge i Osloområdet er for min del ikke etterpåklokskap, for det mente jeg da også.