[Blå]

Jeg er selvsagt enig i at i dersom man har dårlig plass så tilpasser man så raskt man kan.

Her har vi hatt dårlig plass så lenge vi hadde barn boende hjemme, men nå når vi bare er oss to voksne så har vi god plass og da har vi ingen grunn til å gjøre om deres soverom til noe annet. Vi benytter dem, som sagt, til gjesterom i den grad vi har behov for det. Men gjester som skal sove der må finne seg i at de er innredet slik jentene hadde det, og at deres ting fremdeles er der.

Jeg kjenner meg også igjen i at det ser ut som om unge voksne i større grad nå regner med at de er en del av foreldrenes liv også etter at de har flyttet hjemmefra. Mine foreldre reiste nok mye mindre på ferie enn vi gjør, men det var ingen av oss som regnet med at jeg skulle reise med dem etter at jeg begynte på videregående. Mine jenter har fremdeles i hvert fall til en viss grad lyst til det. Og det synes jeg er hyggelig, samtidig som jeg mener at mannen og jeg nå, etter 22 år der deres behov har vært det viktigste, har lov til å prioritere oss selv, både på tid og penger. Også fordi vi har tenkt å være veldig på tilbudssiden når vi eventuelt får barnebarn.

Men, vi har jo vært en generasjon som har prioritert våre barn mye mer enn våre foreldre, både på tid og penger. Så jeg synes ikke det er rart at de har ett tettere forhold til oss. Så får vi heller bare lære oss når vi skal prioritere oss selv og kanskje gi dem ett lite dytt på selvstendighet.