[Input]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Våre unger liker å være sammen med oss, men de henger absolutt ikke med oss hele tiden. Eldste (29) og samboer er hjemme eller med oss på fjellet i underkant av en helg i måneden, det samme er mellomste (24). Yngste bor hjemme, men jeg ser for meg at hun kommer til å gjøre som de eldste når hun flytter i august.

Å tilbringe en helg i måneden hjemme eller på hytta til noen er veldig ofte i min bok, dersom man skal gjøre det med familie på begge sider, og kanskje har skilte foreldre, er det jo ikke så mange helger igjen. Det er ikke nødvendigvis negativt, men det understreker det jeg skrev tidligere.

Jeg ser jo for meg at jeg gjerne vil lage adventskalender og reise på ferie med ungene mine lenge etter at de har flyttet ut, men samtidig er det helt uaktuelt å være en hel helg hos svigerforeldrene mine hver måned. Vi var det da Lillesøster var nyfødt, en kombinasjon av pandemi og ingen sosial omgang ellers og at de synes det var veldig stas å ha fått et lite barnebarn. Nå er vi veldig glade for at Lillesøster kan være der alene og at vi samles til storfamiliemiddag når vi henter henne. Før Lillesøster ble født kunne det gå flere måneder uten at vi traff svigerforeldrene mine. Min familie bor langt unna, og inneholder ingen familie, så det blir automatisk annerledes.