Sv: Gruffetråden #14
Jeg er i grunn glad for hver eneste politiker som blir avslørt i å utnytte makt og posisjon til egen, venners og families fordel. Det virker som SÅ mange av dem tror at de er hevet over lover og regler, rett og galt og sunn fornuft. Om mennesker med makt, som er valgt i tillit fra folk og parti holder på slik, er det bra om de skippes ut av politikken, og gjerne blir borte derfra også. -Helt uavhengig av partitilhørighet.
Jeg er pissed over hvordan jeg ble møtt på intervju i dag. HR skal liksom prøve å omplassere meg, uten at de har løftet en finger på 8 mnd. Jeg fant en stilling som jeg søkte på, samtidig som jeg (og nav m fl) stilte spørsmål om hvorfor jeg ikke var vurdert til stillingen. Så da måtte de liksom gjøre noe. Og jeg ble kalt inn til potensiell arrbeidsgiver for en jobbsamtale, som de kalte det.
Der var agendaen den at jeg skulle skremmes fra å ville ha jobben, ved at jobben ble svartmalt og mine kapasiteter ble stilt sterkt i tvil, mens mine feil og mangler ble blåst stort opp. Jobben ble fremstilt som svært krevende, nesten umulig å få til, det var fullt av alvorlige konsekvener om man gjorde en liten feil, det var jobbing hele tiden, selv om stillingen var på 50-80%, de trengte noen som var drevne på alt jeg ikke var så dreven på. Og de stilte spørsmål ved, og trodde meg ikke når jeg fortalte om mine styrker og kvaliteter. (Uoppfordret, for de spurte aldri om jeg var god på noe.) Selv det at jeg er lærer i bunn, mente de ville være et problem,for da ville jeg sikkert bli så lei meg og misunnelig når lærerne på arbeidsstedet gikk til sommerferie mens jeg selv ville måtte jobbe videre og nøye meg med vanlige folks feriesystem... HR var med på å svartmale, og hun la STOR vekt på at jeg har hatt helseproblemer og fravær lenge. For her trengte man stabile folk. Osv. Hun sa jo dette for at jeg ikke skulle bli skuffet. Og potensiell arbeidsgiver hadde bestemt seg for å "være ærlig om utfordringene i jobben". Osv. Til slutt hadde de meg der de ville, og jeg sa at jeg skjønte jo at denne jobben ikke var for meg. De var SÅ forståelsesfulle. Og det tok en god stund etterpå før ubehaget i magen fikk navn. Godt hjulpet av min temnelig forbanna jobbveileder, som sa at det stemte jo ikke at jeg ikke ville få til en slik jobb. Jeg var godt kvalifisert. Og dette hørtes ut som de ville skremme meg fra å ønske meg jobben. Siden jeg ville ha forrang til den dersom jeg var kvalifisert og jeg ønsket den. Klart de heller ville vurdere 40 andre søkere enn å bli påtvunget en person med helse som tilsa at å jobbe kan være vanskelig. Kjenner meg manipulert og gaslightet til å tro at jeg ikke er god nok, og si fra meg muligheten til jobb. Og jeg er sint og lei meg over å være så lite verdt og så lite ønsket av kommunen jeg har jobbet i i 20 år.
Sist redigert av Kaija : 23-06-23 kl 22:50.
|