[him]

Tusen takk for hjelp (i parantes tilføyet: Han er ikke lærer, han studerer sivilingeniør i maskin + at han jobber deltid i et firma hvor han jobber med R&D - så lærergjerningen er nok avsluttet. Mulig det spiller en rolle for måten jeg snakker på? At jeg har informasjon om han som jeg ikke har sagt høyt, men at denne informasjonen former språket mitt? )

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Ferdig med å forelese nå.

Må ikke slutte! Elsker det.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men jeg vil si at det ikke ER et problem. Folk vil lett finne dette i konteksten selv. Generelt sier vi veldig lite og lar folk supplere fra kontekst selv. (Ellers ville det blitt endeløst mye prating.)

Jeg får mye kommentarer på språket mitt, og det gjør meg til tider forvirret. Jeg har blant annet fått kommentarer på språket mitt i møter, for jeg bruker presens form (men når jeg skriver møteinnkallingene så er jeg "i møtet inne i hodet mitt" + at jeg tenker at de som er innkalt i møtet skal lese gjennom det før de kommer i møtet)

Jeg har ikke tidligere tenkt så mye på dette - hva lager konteksten i det jeg sier, men nå tenker jeg mye på det. Og jeg velger i alle fall tidsform ut fra hva jeg tenker på (og jeg tenker jo at dette er et hint til den jeg snakker til også? Kanskje ikke fullstendig informasjon?)