[Hyacinth]

Altså.

Når når noen sier for eksempel «Eidsvoll 1814», så ser jeg for meg Eidsvollbygningen, og før jeg hadde vært der, så så jeg for meg sånn ca hvordan jeg trodde det var. Ikke i detaljer, men ut fra kunnskapen jeg hadde, for eksempel antall menn etc.
Selve årstallet er et punkt på en slags linje.

Hvis moren min forteller om barndommen sin, ser jeg for meg huset hun vokste opp i og mine besteforeldre.

Hvis jeg forteller noen om når jeg ble født, så ser jeg årstallet på linja. Hvis noen spør hvor jeg ble født, ser jeg for meg sykehuset. Spør noen meg hvor jeg vokste opp, ser jeg for meg stedene.

Osv osv.

Ser jeg for meg noe i framtiden, lager jeg et tilsvarende bilde av hvordan jeg tror det ser ut.

Da vi nylig var på ferie, så jeg på forhånd for meg hvordan jeg trodde det skulle være, og så ligner det jo sjelden i det hele tatt. Det er nesten som når man leser en bok og lager bilder i hodet, men hvis man etterpå ser en film, så er det jo helt annerledes.

Jeg trodde dette var det normale.

Altså, på samme måte som hvis jeg forteller mannen min om noe som skjedde på jobben, så beskriver jeg mens jeg ser stedet og menneskene for meg.