[Jinx]

Jeg er sykepleier i hjemmesykepleien. På min gruppe er vi 3 (4) sykepleiere. Totalt i kommunen har vi nå 250 pasienter, altså en liten kommune. Men en av kommunene i landet med dårligst sykepleiedekning. På en turnus på seks uker jobber jeg vher 3 helg, har 6 kveldsvaker og 23 dagvakter, hvis jeg ikke husker helt feil....

Dagen er omtrent slik:

• Dagen begynner 0730 med rapport. Da har hver ansatt fått en liste over hvilke pasienter man skal til, i tillegg har vi sykepleiere ansvar for sprøyter,blodprøver og smerteplaster. Vi må passe på at alle medisiner kommer ut hver dag.
• Klokka 8 reiser vi ut, hver dg har vi alt fra 4-15 pasienter. I gjennomsnitt ca 10. Det er alt fra øyedråper, sette på strømper, bistand i stell,smøre mat, gi medisiner, stelle sår osv. Det som for meg gjenkjenner våres hverdag er hvor takknemmelig alle pasientene er. De setter så stor pris på at de får den hjelp de trenger, og at de kan bo hjemem så lenge de har behov for det.
• Pasientene varierer fra 18-101 år gamle. Vi har også mange psykiatri pasienter, pga dårlig psykiatri tilbud i kommunen. Så det innebærer en viss risiko, i forhold til vold mot oss....
• Mellom halv tolv og tolv har vi lunsj, da møtes vi inne på kontoret og gir rapport. Som regel blir spl inne på kontoret etter lunsj,for å ordne opp i medisiner, reise til legesenter og apotek.
• I hjemmespl må vi som sykepleiere følge godt med på pasientene, for de ringer oss i stedet for 113 hvis noe skulle skje. De ringer også oss hvis det brenner, vi betyr trygghet for dem. Vi må stole på intuisjonen våres, og ta mange valg alene. På et sykehus har man f.eks. en lege og konfere med, ute i hjemmet står du laane, med ansvar for en pasient som brått har blitt sårlig, og hva gjør man da?

Sånn er min jobbhverdag. Ja det går i hundre, men ikke det stresset som jeg trodde det skulle være. Men jeg har jo lært meg yrket fort, og jobber effektivt, for å unngå stresset.