[Isolde]

Det jeg reagerte på var at mange av disse fødene var igansatte fødsler. De kunne vært flytta før fødsel om det var så krise?

Jeg fødte i mars. Ble liggende og vente i 2 døgn på at de hadde nok ansatte til å sette i gang fødselen. «Vi har fødestue men ikke nok jordmødre». For meg var der veldig krise å ligge time etter time i smerte uten å få bli ferdig men der var bare en psykisk krise for meg. Barna var ikke i fare. De hadde kontroll på de. Eller kontroll og kontroll. Ene tvillingen var mye sykere enn de noen gang trodde men ikke i livsfare. Når fødselen først ble satt i gang hadde vi masse masse folk. 3 fødselsleger, 4 jordmødre og en barnelege.

Jeg var 2 måner inn og ut av føden med mange liggedøgn i vinter. Noen dager var rolige og noen dager var det fødende over alt.

Er sikkert mange fødende med høye krav men at man får helsehjelp er ikke kravstort. At opplevelsene som beskrives kan gi traumer og stoppe noen fra å få barn igjen tviler jeg ikke på.

Det kom mange tårer fra meg de døgnene jeg venta på igangsetting. Når hvert minutt er vondt så er 48t lenge.