[torsk]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Hmm... vet ikke om det er snilt eller dårlig gjort å si dette jeg men: legeyrket er ikke spesielt hyggelig eller interessant altså. Tror
det må være et av de yrkene hvor det er virkelig stor prosent av arbeidstakerne som er dødsfrustrert over jobben sin.

Jeg har aldri drømt om å bli lege, mye skyldes nok en far som ikke la skjul på frustrasjonen sin over arbeidsforholdene. (Men nesten alle andre jeg kjenner med legeforeldre har endt opp i medisin på en eller annen måte, så det kan ikke være så ille ).

Men jeg må innrømme at jeg ble litt fascinert av medisin i løpet av tiden som prematurpappa på neonatal. Man ender opp med å prøve sette seg inn i så mye rundt situasjonen som man orker, og jeg følte at jeg hadde lett for å ta det til meg. Så klart blir det mest overflatekunnskap ("Everyone is a doctor these days!"), men en forståelse av statistikk og at de samme symptomene kan være tusen ting eller ingenting hjelper på (pluss å bli forklart av hyggelige leger eller egen legepappa når man lurer på ting). Og det var en klar fordel å komme seg på høyden begrepsmessig, både legene og sykepleierene snakket mer fritt med meg når de følte at jeg forsto mye av terminologien.

Uansett er jeg glad for å ha prioritert en jobb hvor jeg selv bestemmer arbeidsdagen, misunner ikke leger og sykepleiere all løpingen!