[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

Har det "alltid" vært sånn, tro? Feks 80- og 90-tallet også?

Vet du om det er mest I somatikken det er sånn, eller er det sånn i psykiatrien også?

Ja. Det har alltid vært sånn. Og det som Appelsin sier er on point. Det er en kultur der det ikke bare forventes, men kreves, at man f.eks. skal jobbe gratis overtid som asslege om man har noen ambisjon om fast stilling på avdelingen. Motstand eller motvilje blir oppfattet som at man ikke er egnet. Det er et tøft yrke og arbeidstiden er liksom bare enda en ting som bekrefter det. Det er vanlig med 60-timersuker og ingen hever et øyebryn over det. Hvem andre ser på det at man kan gå fra jobb etter 9,5 timers arbeidsdag gjerne uten pauser (som er fast arbeidstid for mannen min hver dag når han ikke har vakt ) som at man har kort dag?

Vi hadde ikke fått livet til å gå rundt om jeg også skulle vært lege og skilsmissestatistikken er blant leger gift med leger er jo skyhøy. Det er mye «møtes i døra» der den ene kommer fra vakt når den andre drar og balansen mellom fritid og jobb er vanskelig. Min erfaring er iallfall den at man ikke nødvendigvis kan regne med at partner er tilgjengelig etter et visst klokkeslett på ettermiddagen eller at de vet når de kommer hjem. Vi har lagt opp livet deretter men det er klart at det må være tøft for mange.